tilbake
Foto fra utstillingen. Fra serien "Mind Games"
La deg fange av et annet utsyn over virkeligheten.

Undringens perspektiv

Åslaug Krokann Berg: mind games
Nordnorsk Kunstnersenter 19.11 – 31.12.2010
Vi ser barnet inn i øynene, prøver å komme inn til dem, få en plass i deres verden. I utstilingene ved NNKS finnes ingen øyne å se inn i. Vi som ser er alltid bak barnet, vendt mot hår som blafrer i vind eller fallende i flyt mot bakken. Vi ser dem bakfra eller tildekket av hår, lik et landskap sett fra luften og vi ser ikke hvem de er. Det vi ser er et de ser. Det er et uavnt perspektiv. Det åpner for undring. Og uro.
Ro, ro uro
Havet er himmelen. Den atonale sangen av vokaltrioen BLY setter rytmen for den visuelle verden i NNKS' blackbox. Dette er mind games. Vi er med barnet. Hun ser sin vei. Hun er på vei opp i et tre. Hun leker. Det er stetisk besnærende, men bildene er tidvis uskarpe og et ubehag vokser frem. Musikken skaper en dissonans med det som i et voksent perspektiv er glimt av barndomsidyll. Det ufokuserte er forvirrende. Vi ser, men ser likevel ikke og det hviler et mørke over det hele. Vi er med, men utenfor. Dette perspektivet er også tilstede i fotografiene utenfor boksen. Verden er snudd opp ned. Verden er ikke rasjonell og forutsigbar, den er en annen.

I Åslaug Krokann Bergs foto- og videokunst er og avstanden til barnas virkelighet tydelig. Her får vi heller ikke se barnet. Vi er ikke sammen, men i hver vår verden, med hvert vårt blikk. Det er frustrerende, og skaper en uro man sjelden forbinder med det idylliske lyset vi ser barndommen i.

Spørsmålet er hvorfor. Hvorfor denne avstanden? Hvorfor dette perspektivet, som skaper dissonans og en form for uro? Er det lengselen etter barnet i oss, tapet av det lekne perspektivet, eller avstanden vi noen ganger føler, at vi har dem så nært, men likevel er de en annen, som et landskap sett fra et fly, der vi kjenner det vi ser, men avstanden er fremmedgjørende; den er for stor fra det stedet der havet er himmelen, og vi er opp ned.
Lise Maria Knutsen, Våganavisa 24.11.10

tilbake