Anmeldelse av utstillingen i
Oppdal Kulturhus her
(Scan fra Oppdalingen 27.10.2012)



Anmeldelse av utstillingen i
Rauland Kunstforening her



Anmeldelse av utstillingen i
Nordnorsk Kunstnersenter her



Anmeldelse av utstillingen i
Oslo Kunstforening her


Anmeldelse av utstillingen i
Rogaland Kunstforening her



"The storm" / "The family"
"A videotape by one of Norway's new generation of women artists working with video and electronic media. In "The storm", high contrast black and white images of male body are explored through slow, deliberate camera movements, deftly edited over a sound track of howling wind. The body-as-landscape metaphor is given a new twist, with an erotic undertone shaped by female perception. In "The Family" a dinner party sets the scene for a visual exploration of time, place and memory, in which short, slow motion sequences, fading into one another, take on an almost hallucinatory quality. The camera may function as the eyes of
the drunk or the dreamer, one who is present, but is simultaneously held back, at a certain distance from what is happening."
(Jeremy Welsh/ Steven Bode i katalogen til utstillingen Magnetic North 1999)


"...Åslaug Krokann Bergs Hide & Seek er videokunst på sitt strammeste, der kroppens fremmedgjøring fra bildet og iakttakelsen kontrasteres av nærbildet selv, huden i sort-hvitt
tett på, med en navle som ustanselig vrenges inn og ut.
Denne blandingen av sanselighet og fremmedfølelse står som sentralt for en del av samtidskunsten generelt og da også for Høstutstillingen i år."
(Peter Serck, Klassekampen 1996 - om Høstutstillingen)


"....Åslaug Krokann Bergs fokus på en navles fryd over forbindelsen med ufødt liv. (.....) dette er eksempel som viser hvordan ideer og innhold
vektlegges med ny tyngde i 90-tallets ulike former, og ikke bare ut fra et ironisk distansert forhold til fenomenene."
(Harald Flor, Dagbladet 1996 - Høstutstillingen)


"The Storm" viser en persons rygg, skuldre, nakke og bakhode. Han eller hun strekker armmene over hodet og nærmest svaier til lyden av en herjende elektronisk(?) storm.

Kroppen er lyssatt og bearbeidet i redigeringen slik at den til slutt mest ligner et ørkenlandskap, med taktile sanddyner som forandrer og føyer seg i forhold til omgvende krefter.
(Erik Hesby , UKS Forum om TechnoLove, Screens 1997)